Logo

"Krigen mot narkotika" – erklært av president Nixon i 1971 – har vært 40 års voksende skandale, mener pensjonert narkobetjent: Den er helt uten positive resultater, men har i stedet forårsaket galopperende død og elendighet i et gigantisk kriminelt marked.

Purken vil legalisere narkotika. Spør meg hvorfor, står det på t-skjorta til den pensjonerte narkobetjenten Jack Cole.

Av Ole Martin Larsen, tekst og foto

 

– Jeg skammer meg over å ha medvirket til å ødelegge så mange liv. De aller fleste brukerne jeg har arrestert, har ikke gjort annet enn i verste fall å skade seg selv. Vi fører ikke krig mot narkotika, men mot mennesker, sier Jack Cole.

 

Han vurderer selv at han har arrestert over 1000, de aller fleste brukere eller lokale småpushere.

 

Etter 26 år som narkobetjent i New Jersey, USA, derav 14 år som langhåret undercover-agent, var han for syv år siden med på å stifte foreningen LEAP, Law Enforcement Against Prohibition (Lovens håndhevere mot forbud).

 

Cole kan snakke i timevis om statistiske fakta som underbygger påstanden om at krigen mot narkotika har slått feil. Et enkelt eksempel:

 

I 1963 ble 91 prosent av alle mord i USA oppklart, i dag er tallet 61 prosent, tross mange flere politifolk, bedre utdannelse, bedre teknologi, bedre lønn. Politiet er i stedet tvunget til å bruke store ressurser på å jage ikkevoldelige stoffbrukere – og er dessuten plaget av brutalitet og korrupsjon. Narkotika handler som kjent om store summer.

 

Show me the money

– Samtidig er det mye lettere for barn å kjøpe stoffer enn sigaretter eller øl - der det jo kreves legitimasjon. Når det gjelder stoffer, er det eneste kravet: "Show me the money!" (“Vis meg pengene!”) Jeg er bekymret for barnebarna mine.

 

Jack Cole mener det er nødvendig å gjøre som blant andre Portugal, Argentina og Mexico: Å lette trykket mot stoffbrukerne.

 

– Ingen av de nevnte landene har tatt mer enn et lite skritt på veien mot det eneste riktige: Å legalisere narkotika. Med det mener jeg alle stoffer.

 

– Jo farligere et stoff er, desto større grunn til å regulere det og få det under kontroll. Det er samtidig den eneste måten å få fjernet profittmotivet fra stoffhandelen og få den vekk fra de kriminelle miljøene. Mye elendighet kunne unngås om Vesten kjøpte avlingen fra koka- og opiumsdyrkerne, i stedet for å føre krig mot dem.

 

Forbud og konsekvens

Jack Cole viser et bilde fra en kvinnedemonstrasjon i 1932, der en plakat lyder: "Redd barna våre! Opphev spritforbudet!"

 

– Det som skjedde i forbudstidas USA, ut over å bane veien for mafiaen, var å kanalisere forbruket fra øl og vin til sterk sprit. På samme måten har krigen mot narkotika forskjøvet et stillferdig marihuanaforbruk over til harde stoffer og sprøyter. Under spritforbudet var det en del som begynte å sprøyte alkohol direkte inn i årene, for å få mest mulig rus ut av et fattig budsjett, sier Cole.

 

Obama?

– Noen håper at president Obama vil være den som legger ned våpnene i krigen mot narkotika?

– Jeg tviler. En endring må komme fra grasrota. Derfor satser vi på å få en million medlemmer fram mot presidentvalget i 2012, for å presse fram en debatt, sier Cole og trekker fram leger, sykepleiere og sosialarbeidere som naturlige allierte for LEAP.

 

– Vi har vokst fra fem medlemmer til 30.000 internasjonalt på bare syv år. Men bare politifolk, dommere og påtalemyndighetens advokater kan uttale seg på LEAPs vegne, ut fra samme konsept som det daværende Vietnam Veterans Against the War (Vietnam-veteraner mot krigen).

 

– Det gir troverdighet – vi har kjempet i krigen mot narkotika. Det får folk til å lytte - ellers er det jo lett å lukke ørene for fakta.

 

Cole forteller om omfattende møtevirksomhet med amerikanske politikere.

 

– Av rundt 2000 statlige og føderale folkevalgte vi hittil har snakket med, er 83 prosent enige med oss på tomannshånd. Våre argumenter er så fornuftige, logiske og vanskelige å motsi, at de fleste motargumenter havner over i det moralske eller religiøse, ofte latterlige. Likevel er det fortsatt våre motstandere som setter dagsordenen.

 

Lobbyvirksomhet

– Kan det ha sammenheng med at motstanderne har bedre råd enn dere til lobbyvirksomhet?

 

– Ja, det er klart. For eksempel får Partnership for a Drug-Free America (Alliansen for et narkotikafritt Amerika) 20 millioner dollar i statsstøtte om året. De har fem toppfigurer med over 250 000 dollar i årslønn. LEAP har på sin side et samlet årsbudsjett på en halv million dollar og er i konstant pengeknipe. Som direktør for LEAP har jeg 50 000 dollar i lønn og jobber 80 timer i uka. Jeg vil gjerne trekke meg tilbake på grunn av alderen, men det er vanskelig å finne en avløser på slike vilkår.

 

– Hva kan politiet hos oss gjøre – de er jo forpliktet til å utøve den nulltoleransen lovgiverne har besluttet?

– Jeg understreker alltid at jeg ikke oppfordrer noen til å nekte å opprettholde loven. Men også politibetjenter er tenkende mennesker - de kan innse at lovgivningen er gal og slutte seg til oss for å prøve å skape forandring. Et første skritt er å få snudd tankegangen, fra å bekjempe all bruk til å forebygge misbruk og motivere til ansvarlig omgang med stoffer, slik de har gjort med stor suksess i Portugal, sier Jack Cole.

 

(Fra Ekko #2 2011. Intervjuet med Jack Cole ble gjort i 2010 og har tidligere stått på trykk i Rus & Samfunn i en litt annen versjon. Cole har siden funnet sin avløser som direktør, og er nå styreleder i LEAP).

© 2011 Riktig Spor • Publiseringsløsning: Seria